Intervju med Zoë Beck
Foto: © Anette Göttlicher
|
Zoë Beck (f. 1975) er en av Tysklands viktigste krimforfattere og har mottatt flere høythengende priser for sine mange utgivelser. For Paradisbyen, som lå flere uker på Tysklands bestselgerlister i 2020, fikk hun blant annet den tyske krimprisen (2020) og Politikkrimprisen fra Heinrich-Böll-Stiftung (2021).
Forlagets redaktør Dörte Giebel har snakket med Zoë Beck i anledning av hennes bokpremiere i Norge. Hvor mange bøker har du skrevet siden du debuterte i 2006? Totalt 19 bøker, deriblant åtte krimbøker og thrillere og en fagbok. I tillegg har jeg skrevet en del noveller. I begynnelsen prøvde jeg ut flere sjangere og hadde derfor to pseudonymer, men det har jeg sluttet med. Bøkene dine er oversatt til 12 språk – det tolvte er norsk. Hva betyr det for deg at Paradisbyen kommer ut i Norge? Jeg gleder meg vanvittig. Før pandemien hadde jeg planlagt å reise til Oslo, for endelig å få se litt av Norge. Nå håper jeg det kan skje. Den dagen jeg fikk meldingen om at thrilleren skal utgis i Norge, åpnet jeg en flaske champagne. Det betyr virkelig mye for meg! Hva fascinerer deg ved spenningslitteratur? Det ville jeg også gjerne vite selv også! Allerede som barn foretrakk jeg mørk og dyster lektyre, Edgar Ellen Poe og E.T.A. Hoffmann, før jeg egentlig var gammel nok til å lese noe sånt. Mens jeg studerte havnet jeg i et seminar om crime fiction, og det likte jeg så godt at jeg skrev min masteroppgave om den amerikanske krimforfatteren Elizabeth George. Samtidig begynte jeg på en doktorgrad i litteraturvitenskap som dreide seg om spenningslitteratur, men den ble jeg aldri ferdig med. Jeg har senere jobbet i et filmproduksjonsselskap og har måttet tenke ut og utvikle kjærlighetshistorier og komedier, men jeg ble fort klar over at dette ikke var min verden. Jeg savnet avgrunnene. Komediene og kjærlighetshistoriene jeg skrev, solgte til og med godt, men jeg hadde det ikke gøy selv. Min mor hadde vel rett da hun sa at jeg var et underlig barn. Foto: © Anette Göttlicher
Hva er ditt varemerke? Hvordan gjenkjenner dine lesere en ekte Zoë-Beck-thriller?
Å, det vet jeg ikke. Men med hver bok prøver jeg å utvikle meg og bli bedre. Kanskje dukker noen av de samme tingene opp: Selvrådige kvinner, visse samfunnsmessige temaer og påfallende psykologiske trekk ved karakterene. Muligens et visst mørke. Men det får andre vurdere. Du har plassert handlingen hundre år frem i tiden – likevel virker Paradisbyen skremmende lite som science fiction. Hvorfor det? Jeg har gjort et tidshopp med en innebygd brems: I Paradisbyen har pandemiene pågått i 100 år, og det har hemmet utviklingen på noen områder. Det er det samme som skjer når det er krig. Noen områder utvikler seg lite, mens andre går veldig fort. I Paradisbyen har folket klart å avverge klimakatastrofen i siste liten. Og takket være en helse-app er alle i live og friske. Men det lurer andre farer? Saken er at ikke alle er like friske. Det bygges en illusjon som etter hvert bryter sammen – og det med forferdelige konsekvenser for samfunnet. Karakterene i thrilleren vet ikke hva som venter dem, og i hvor stor grad hverdagen og fremtiden deres allerede bestemmes av andre, om det er staten, visse næringer eller økonomiske stormakter som Kina ... Du begynte å skrive Paradisbyen i 2018 og ble ferdig med manus rett før korona-pandemien kom til Europa. Hvis ikke smittestopp-appen og det europeiske koronapasset har vært dine forbilder, hva har inspirert deg da? Det fantes jo allerede mange apper på smarttelefonene våre, apper som teller skritt eller samler poeng når vi spiser, sover eller mediterer. Hvorfor ikke én app for alt som overvåker hele kroppen? Sett fra denne vinkelen syntes jeg at diskusjonen om smittestopp-appen og personvernet var veldig spennende: Hva slags informasjon er lovlig å samle, når må data slettes, og hvordan slår dette ut for den enkelte? Foto: © Anette Göttlicher
Er du i dag, snaut to år etter begynnelsen av korona-pandemien, overrasket over hvor fort det gikk før nåtiden innhentet fremtiden?
Overrasket er vel feil ord. Jeg steiler over hva som har skjedd, men samtidig valgte jeg jo temaet fordi tiden var moden og det hang i lufta. Hvis menneskeheten ikke går i stykker på grunn av klimaendringene, da skjer det gjennom dødelig sykdom som smitter oss via aerosoler, og som vi ikke klarer å finne medisin mot. Dette ifølge en venninne av meg som er professor for geologi, og dette sa hun før korona. Jeg ville vise en verden der menneskene har lagt elendigheten med pandemier og klimakatastrofer bak seg. Nå vil de bare ha ro. Dessverre er dette hyperaktuelt i vår tid. Ville du selv helst bodd i Paradisbyen? Ja! Tenk bare på infrastrukturen, herlig! Og overalt finnes det god mat, ren luft og friskt vann. Best mulig medisinsk omsorg og supre utdanningsmuligheter, det perfekte sosialsystemet, ingen behøver å være bekymret for penger – det vil vi jo alle, ikke sant? Men om jeg er beredt til å betale prisen? Nei. Hva driver du med når du ikke skriver på en ny thriller? Jeg er opptatt av å fortelle historier på forskjellige måter. Jeg driver et lite forlag ved navn CulturBooks, sammen med en god venn og kollega. Vi gir ut internasjonal litteratur skrevet av fantastiske forfattere. Vi har forresten også en norsk forfatter i porteføljen, Maria Kjos Fonn, og snart kommer hennes andre roman ut på tysk. Dessuten oversetter jeg fra engelsk, for eksempel Sally Rooney. Jeg jobber også med film og serier. Jeg er regissør for dialoger, det vil si at jeg regisserer de tyske språkopptakene ved dubbingen. Å finne de rette ordene, den passende uttrykksformen for alle karakterer, er jo bare gøy. * Takk for praten! Vi gleder oss over at boka er i salg nå! |